Forklaring til analysebeviset for korn

Spireanalyse

Normale spirer = spirer som gir normale planter
Friske, uspirte = spiretrege frø (se nedenfor)
Abnorme spirer = spirer som ikke gir tilfredsstillende planter
Døde frø = frø med død kime eller uten kime

Spireevnen er summen av normale spirer og friske, uspirte frø. Abnorme spirer og døde frø er verdiløse.

Prøvebeising

Spireevnen blir også undersøkt etter en prøvebeising. Differensen i spireprosent mellom ubeisa og prøvebeisa viser om beising kan forbedre spireevnen.

Spiretreghetsanalyse

På analysebeviset blir spiretreghet angitt med en av disse betegnelsene:
– ikke spiretregt
– litt spiretregt
– en del spiretregt
– meget spiretregt

I alle kornarter med unntak av hvete, blir en del av kornprøven spirt ved konstant 20° C, mens en del blir kjølt ved 10° C før spiring (kalt forkjøling). Hvis kornet er spiretregt, vil den delen av prøven som er utsatt for konstant 20° C spire dårligere enn prøven som er utsatt for forkjøling.

Håndtering av spiretreghet

Spiretregt frø er friskt, men indre årsaker hindrer spireprosessen i å komme i gang. Spiretreghet er gunstig når den hindrer aksgroing om høsten, men problematisk når den hindrer oppspiring om våren. Noen bygg- og havresorter kan utvikle spiretreghet hvis de blir utsatt for våte og kjølige forhold i modningstida, og kan da spire dårlig/ujevnt ved høy jordtemperatur.

I spesielt spiretrege partier kan spiretregheten fjernes hvis kornet blir varmebehandlet under lagring (ettermodnet ved 20 °C) . Korn som skal behandles må være lagerfast (maks. 14-15 % vanninnhold). Spiretreghetsindeksen (SpI) angir hvor mange døgn kornet bør varmebehandles ved 20 °C, og kan beregnes ved hjelp av denne formelen:

SPI Formel

Et eksempel:

Analysebeviset inneholder disse resultatene fra spireanalysen

Normale spirer 86%
Friske uspirte   5%
Spiring ved 20 °C 14%.   Meget spiretreg

SpI får vi ved å sette disse tallene inn i formelen, slik:
SPI Formel

 

Beregningen av % friske uspirte frø v/20 °C:
Ved spireanalysen var det 86% + 5%= 91% spiredyktige frø (spirte + uspirte). Ved 20 °C er det 14% av disse 91% som har spirt. Dvs at andelen friske uspirte frø er (91% – 14%), eller ((86% + 5%) – 14%)
Dette betyr at partiet bør behandles i ca. fire uker ved 20 °C for å oppheve spiretregheten. Behandlingstiden forlenges hvis temperaturen er lavere og kortes ned om den er høyere enn 20 °C.

Sjukdomsanalyse

Alle veiledningsprøver av bygg, havre og vårhvete gjennomgår automatisk en sjukdomsanalyse, med vurdering av beisebehov. Grenseverdiene for beiseanbefaling er slik:

Bygg – 10 % eller mer stripesjuke/byggbrunflekk
– 10 % eller mer Bipolaris-brunflekk
– 25 % eller mer spiringsfusariose
Havre – 25 % eller mer havrebrunflekk
– 15 % eller mer spiringsfusariose
Vårhvete – 5 % eller mer hveteaksprikk
– 10 % eller mer Bipolaris-brunflekk
– 15 % eller mer spiringsfusariose

Beisebehovet blir i tillegg vurdert med grunlag i resultatet av spireanalysen.

Sotsjukdommer

Rutineanalyser for spireevne og sjukdomssmitte inkluderer ikke analyse av sotsjukdommer, men dette kan vi utføre på bestilling.

Beisebehov i høstkorn

Vanligvis er det kort tid mellom høsting og såing av høstkorn, og ofte vil det ikke være tid til å utføre egen sjukdomsanalyse. Når sjukdomsanalyse ikke er utført anbefales generelt beising av høstkorn. Dersom analyseresultater viser høy spireevne og lite sjukdomssmitte anses beising unødvendig i år med muligheter for tidlig såing og dermed gode oppspiringsvilkår.

NB! Stinksotanalyser er ikke en del av standardanalysen og må bestilles spesielt.
En forutsetning for å la være å beise høsthvete er at kornet ikke er smitta av stinksot. Sjukdommen kan være vanskelig å oppdage i åkeren, men generelt har vi lite angrep av stinksot i Norge. Dersom det ble brukt beisa såkorn ifjor, er det lite sannsynlig at avlinga er smitta og en kan så det ut igjen ubeisa. Ble det derimot brukt ubeisa såkorn ifjor, kan det være en viss fare for oppsmitting av stinksot og beising anbefales.
Rug blir ikke angrepet av stinksot.