Spireanalyse

Formål

I spireanalysen bestemmes det maksimale spiringspotensialet (heretter kalt spireevnen) i en prøve. Spireevnen er den prosentandelen av frøprøven som utvikler alle organer som er nødvendig for at frøet skal utvikle seg til en normal plante hvis det får vokse videre under gunstige forhold.

Spiringsbetingelser

Analysereglene (norske og internasjonale) styrer valg av spiremedium, temperatur, belysning og andre forhold som er nødvendig for å få en så rask og fullstendig spiring som mulig.

Spiremediets struktur er avgjørende for viktige faktorer i spireprosessen, som tilstrekkelig tilgang på vann og oksygen. Til de fleste frøslag bruker vi en spesiell type papir som spiremedium, men i noen tilfeller bruker vi sand (bl.a. til erter og bønner).

Optimal spiretemperatur varierer fra frøslag til frøslag, og kan være konstant (15 eller 20 °C) eller veksle mellom natt og dag (15/25, 20/25 eller 20/30 °C). Noen eksempler er vist i tabellen nedenfor.

Spiretemperatur  og analysetid for jordbruksfrø:
Art Spiretemp. °C
natt – dag
Spirehastighet
antall døgn
Spireevne
antall døgn
Bladfaks 20 – 30 7 14
Engkvein 15 – 25 10 28
Engrapp 15 – 25 10 28
Engsvingel 20 – 30 7 14
Hundegras 20 – 30 10 21
Rødsvingel 15 – 25 10 21
Strandrør 20 – 30 7 21
Timotei 20 – 25 7 10
Kløver 20 – 20 5 10


Såingen

Til spireanalysen sår vi frø av fraksjonen ”rent frø” fra renhetsanalysen. Vi sårt 2×100 frø når vi gjennomfører veiledningsanalyser og 4×100 frø ved garantianalyser. I kornartene sår vi også 2×100 frø som vi har prøvebeiset, for å se om beising har noen effekt. Frøene fordeles jevnt ut over spiresubstratet med størst mulig innbyrdes avstand for å unngå sjukdomssmitte fra frø til frø.

Spiretreghet

Spiretreghet forekommer ofte i nyhøstet frø, og har den effekten at en del frø ikke spirer ved ordinær spiretemperatur. I laboratoriet opphever vi spiretregheten ved å legge fuktig frø til kjøling ved 10 °C i 7 døgn (dette kaller vi forkjøling). Etterpå spirer vi frøet ved den foreskrevne spire-temperaturen (se tabellen over). I korn blir det gjort slik: Prøvene står først i 7 døgn ved 10 °C (for å oppheve eventuell spiretreghet) og deretter 3 døgn ved 20 °C. I bygg og havre blir det også gjennomført en spiretreghetsanalyse der vi spirer 100 korn ved konstant 20 °C. Differansen i spireresultat ved ordinær analyse (10 °C + 20 °C) og ved 20 °C blir brukt som et mål på spiretreghet. For andre frø enn korn, kommer forkjølingsperioden i tillegg til den ordinære spiretiden som er oppgitt i tabellen.

Bedømmelse og opptelling av spirer

Ved bedømmelsen skiller en mellom følgende kategorier etter den utviklingen frøene viser:

Normale spirer er spirer som er uten eller bare har små mangler. De vil kunne utvikle seg til normale planter hvis de får vokse under gunstige forhold.

Abnorme spirer har ikke evne til å utvikle seg til normale planter, selv under optimale forhold. De kan være skadet, misdannet eller sterkt angrepet av sjukdommer.

Harde frø (i belgvekster) er frø som ikke har tatt opp vann og derfor ikke har gjennomgått noen forandringer.

Friske, uspirte frø er frø som har tatt opp vann, men som ikke har spirt. Årsaken er som oftest spiretreghet.

Døde frø er frø som mangler embryo (kime) eller som er råtne.

Både harde og friske, uspirte frø kan en få til å spire ved spesiell behandling. Abnorme spirer og døde frø utgjør den verdiløse delen av prøven.

Spirehastighet og spireprosent

Spireresultatet skal registreres til to forskjellige tidspunkt (gjelder ikke korn), for eksempel etter 5 og 10 døgn. Spireprosenten ved første opptelling kalles ofte spirehastighet. Den gir uttrykk for hvor raskt og jevnt frøet spirer. Ved den siste opptellingen får en spireevnen. Hvis det er mange frø som ikke er tilstrekkelig utviklet ved ordinær spiretid, kan spiretiden forlenges med sju døgn eller opp til halvparten av den ordinære spireperioden.

Beregning av spireevne

Etter bedømmelse og opptelling beregner en det prosentvise innhold av de ulike kategoriene (normale spirer, abnorme spirer, friske uspirte og døde frø). Gjennomsnittet av 100-frøseriene (se avsnittet ovenfor om såingen) er det endelige spireresultatet og angis på analysebeviset. Det tillates en viss variasjon mellom 100-frøseriene. Dersom variasjonen er større enn vedtatte toleransegrenser, må analysen gjennomføres på nytt. Hvis det nye resultatet samsvarer med det første, oppgis spireresultatet som gjennomsnittet av de to analysene. Hvis resultatet ikke stemmer, må det gjennomføres en tredje analyse før en kan beregne det endelige spireresultatet.