Sunnhetsanalyse

Formål

Formålet med analysene er å bestemme sunnhetstilstanden med tanke på brukbarhet som såvare, eventuelt om det er behov for soppbekjempelse. Oversikt over analyserepertoaret er vist i tabellen.

Viktige frøoverførte sjukdommer, analysemetoder og analysetid:

Planteart Sjukdom Patogen Metode Ant. døgn
Bygg Stripesjuke Drechslera graminea Osmometoden 7
Byggbrunflekk Drechslera teres Osmometoden 7
Spiringsfusariose Fusarium spp. Doyermetoden 8
Naken sot Ustilago nuda Kimemetoden 3
Havre Havrebrunflekk Drechslera avenae Osmometoden 7
Naken sot Ustilago avenae Avvaskingsmetode 1
Spiringsfusariose Fusarium spp. Doyermetoden 8
Hvete Hveteaksprikk Stagonospora nodorum Agar 7
Spiringsfusariose Fusarium spp. Agar 7
Stinksot Tilletia caries Avvaskingsmetode 1
Grasarter Bladflekker Drechslera spp. Frysemetoden 7
Spiringsfusariose Fusarium spp. Frysemetoden 7
Erter Erteflekk Ascochyta spp. Agar 7
Kålvekster Stor skulpesopp Alternaria brassicae Frysemetoden 7
Liten skulpesopp Alternaria brassicicola Frysemetoden 7
Kålrottørråte Phoma lingam Frysemetoden 9
Løkvekster Purpurflekk Alternaria porri Frysemetoden 7
Løkgråskimmel Botrytis allii Frysemetoden 7
Gulrot Gulrotbladflekk Alternaria dauci Frysemetoden 7
Gulrotsvartråte Alternaria radicina Frysemetoden 7
Selleri Selleribladflekk Septoria apiicola Bløtleggingsmetode 1
Persille Persillebladflekk Septoria pertoselini Bløtleggingsmetode 1
Beter Beteringflekk Phoma betae Agar 7

Analysemetoder

Analysene gjennomføres etter internasjonale standardiserte metoder. Hvilken metode som er aktuell avhenger av planteart, hvilke sjukdommer prøven skal undersøkes for, samt hvor i frøet smitten befinner seg. Den frømengde som må undersøkes (arbeidsprøvens størrelse) avhenger av analysemetode og den nøyaktighet som kreves. Analyse av 200 frø er vanlig for mange av sjukdommene.

På samme måte som for renhets- og spireanalyser er det en viktig forutsetning også for sunnhetsanalyser at prøven som sendes inn representerer et gjennomsnitt av det såvarepartiet den er tatt ifra.

Behov for soppbekjempelse

Laboratorieanalyser – veiledning om beisebehov

Såkornets behov for soppbekjempelse undersøkes gjennom sunnhets- og spireanalyser. Analysene viser spireevne, hvilke sjukdommer som forekommer og hvor stor andel av korna som er smitta. Dette oppgis på analysebeviset sammen med veiledning om behov for soppbekjempelse.

Mange viktige kornsjukdommer følger såkornet og kan forårsake skader som dårlig oppspiring, bladflekker eller dårlig/ingen aksutvikling, og kan dermed redusere både mengde og kvalitet av avlinga. Før 1990 ble mye av såkornet og en del grønnsakfrø beisa med kvikksølv som en forsikring mot eventuelle sjukdommer, uten at en visste om det var angrep. I forbindelse med handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmidler, ble det bestemt å avvikle kvikksølvbeis og bare beise såkorn dersom analyser viser at det er nødvendig. Fordi beisemidler uten kvikksølv har et relativt snevert virkningsområde (effekt kun mot en eller få sjukdommer), må man vite hvilke sjukdommer som er til stede i hvert enkelt tilfelle, for å kunne velge riktig middel.

Smitteterskler

Undersøkelser har vist at det er ulønnsomt å beise/benytte kjemisk soppbekjempelse på frisk såvare. Noe sjukdomssmitte kan aksepteres uten at det går utover avling og kvalitet. Angrepsgrad i åker er vanligvis mye lavere enn smittegrad påvist ved en følsom laboratorieanalyse. Det er derfor utarbeidet smitteterskler for de ulike sjukdommene som overføres med såkorn. Ved vurdering av behov for soppbekjempelse benyttes følgende smitteterskler:

Sjukdom Kornart Beising anbefalt
ved angrepsgrad 1)
Stripesjuke/byggbrunflekk
(D. graminea/D. teres)
6-radsbygg 2) ≥ 10 %
Byggbrunflekk
(D. teres)
2-radsbygg ≥ 10 %
Havrebrunflekk
(D. avenae)
Havre ≥ 25 %
Spiringsfusariose
(Fusarium spp.)
Bygg
Havre, hvete
≥ 25 %
≥ 15 %
Hveteaksprikk
(Stagonospora nodorum)
Hvete ≥ 5 %
Bipolaris-brunflekk
(Bipolaris sorokiniana)
Alle ≥ 10 %

1) I tillegg anbefales beising ved tydelig utslag for prøvebeising i spireanalysen
2) Ikke mulig å skille mellom stripesjuke og byggbrunflekk i analysen

Miljø – økonomi

Beisebehovsanalyser har vært rutine i bygg siden 1990. Høsten 1997 innførte Landbrukstilsynet beisebehovsanalyser i all såvare. Beising etter behov er basert på frivillighet og veiledende analyser, uten bruk av lover og forskrifter. Erfaringene er at bønder og såvarebransjen ut fra hensyn til både miljø og økonomi, følger rådene fra Kimen. Det er beregnet at beisebehovsanalysene totalt har ført til at såkornbeisinga har blitt redusert med ca en tredjedel i gjennomsnitt for de årene denne ordningen har eksistert. Miljøet har i gjennomsnitt blitt spart for betydelige mengder kjemiske beisemidler, og korndyrkernes kostnader til beisemidler har blitt tilsvarende redusert. Etter at flere metoder enn kjemisk beising kom på markedet, endret Kimen uttrykket «beisebehov» til «behov for soppbekjempelse».

Økologisk såvare

Særlig for økologisk såvare er det nødvendig å ha god kjennskap til sunnhetstilstanden. Det er helt avgjørende å starte med frisk såvare fordi bekjempelsesmulighetene er veldig begrenset. En bør ikke benytte såvare til økologisk dyrking uten at det er utført sunnhetsanalyse. Særlig de sjukdommene som kun har frøsmitte kan raskt forårsake store skader i økologisk dyrking. I hvete skal en blant annet være svært oppmerksom på stinksot. Et angrep på kun ett sotaks per 10 m² kan i løpet av 2-3 generasjoner utvikle seg så kraftig at hele avlinga til sist må kasseres på grunn av svarte, illeluktende sporer.