Forklaring til analysebeviset for korn
Spireanalyse
Normale spirer = spirer som gir normale planter
Friske, uspirte = spiretrege frø (se nedenfor)
Abnorme spirer = spirer som ikke gir tilfredsstillende planter
Døde frø = frø med død kime eller uten kime
Spireevnen er summen av normale spirer og friske, uspirte frø.
Prøvebeising
Spireevnen blir også undersøkt etter en prøvebeising. Differensen i spireprosent mellom ubeisa og prøvebeisa viser om beising kan forbedre spireevnen.
Spiretreghetsanalyse
Spiretregt frø er friskt, men indre årsaker hindrer spireprosessen i å komme i gang. Spiretreghet er gunstig når den om høsten hindrer aksgroing, men problematisk når den om våren hindrer spiring av åkeren. Flere av våre bygg- og havresorter kan være spiretrege (hvete vanligvis ikke), og egenskapen utvikles spesielt under våte og kjølige forhold i modningstida.
I tillegg til den ordinære spireanalysen med forkjøling v/10 °C (7 dager) og deretter 3 dager ved 20 °C, foretar Kimen også en spireanalyse ved konstant 20 °C. Graden av spiretreghet avgjøres av differansen mellom «normale spirer» + «friske uspirte» ved Ordinær Spireanalyse og Spiring v/20 °C. – Dette oppgis som; ikke, litt, en del eller meget spiretreg.
For å unngå dårlig/ujevn oppspiring ved høy jordtemperatur, kan kornet varmes opp i lagringstida (ettermodning). Kornet må være tørt (maks. 14-15 % vanninnhold) før oppvarming starter. Oppvarmingstida kan uttrykkes ved den såkalte spiretreghetsindeksen (SpI). Indeksen angir hvor mange dager med oppvarming det er behov for ved 20 °C:
Eksempel:
På analysebeviset står det:
| Normale spirer | 86% |
| Friske uspirte | 5% |
| Spiring ved 20 °C | 14%. (Meget spiretreg) |
Spiretreghetsindeksen får vi ved å sette disse tallene inn i formelen, slik:
Dette betyr at partiet bør behandles i ca fire uker ved 20 °C for å oppheve spiretregheten. Behandlingstiden forlenges hvis temperaturen er lavere og kortes ned om den er høyere enn 20 °C.
Tetrazoliumanalyse
Resultatet av tetrazoliumanalysen er i de aller fleste tilfeller sammenfallende med resultatet fra den vanlige spireanalysen. En begrensning ved denne analysemetoden er at den ikke sier noe om spiretreghet eller sykdomssmitte.
Tetrazoliumresultatet tilsvarer spireprosenten etter beising, med tillegg av eventuelle friske, uspirte korn
Sunnhetsanalyse
Veiledningsprøver av bygg, havre og vårhvete gjennomgår en sunnhetsanalyse, med vurdering av beisebehov. Beising anbefales ved:
| Bygg | – 10 % eller mer stripesjuke/byggbrunflekk – 10 % eller mer Bipolaris-brunflekk – 25 % eller mer spiringsfusariose |
| Havre | – 25 % eller mer havrebrunflekk – 15 % eller mer spiringsfusariose |
| Vårhvete | – 5 % eller mer hveteaksprikk – 10 % eller mer Bipolaris-brunflekk – 15 % eller mer spiringsfusariose |
Beisebehovet blir i tillegg vurdert ut fra resultatet av spireanalysen. Sunnhetsanalyse blir foretatt på alle veiledningsprøver, om ikke annet er oppgitt.
Sotsjukdommer
Rutineanalyser for spireevne og sjukdomssmitte inkluderer ikke analyse av sotsjukdommer, men dette kan vi utføre på bestilling.
Beisebehov i høstkorn
Vanligvis er det kort tid mellom høsting og såing av høstkorn, og ofte vil det ikke være tid til å utføre egen sjukdomsanalyse. Når sjukdomsanalyse ikke er utført anbefales generelt beising av høstkorn. Dersom analyseresultater viser høy spireevne og lite sjukdomssmitte anses beising unødvendig i år med muligheter for tidlig såing og dermed gode oppspiringsvilkår.
NB! En forutsetning for å la være å beise høsthvete er imidlertid at kornet ikke er smitta av stinksot (inngår ikke i vanlig rutineanalyse). Sykdommen kan være vanskelig å oppdage i åkeren, men generelt har vi lite angrep av stinksot i Norge
Dersom det ble brukt beisa såkorn i fjor, er det lite sannsynlig at avlinga fra dette er smitta av stinksot, og en kan så ut det ubeisa kornet. Ble det derimot brukt ubeisa såkorn i fjor, kan det være en viss fare for oppsmitting av stinksot, og beising anbefales. Rug angripes ikke av stinksot.
November 2018, Kimen Såvarelaboratoriet AS